Oppussing på gang....

Noen ganger tar livet uforutsette vendinger. Enkelte ønsker man velkommen med åpne armer, andre er ikke like velkomne.  Men alle disse hendelsene som livet består av kan gi en mulighet for vekst og utvikling selv om det ikke alltid føles slik med en gang.
Jeg er på flyttefot. Det er bare to år siden jeg flyttet inn i nyopusset hus, men nå er det jammen ny bolig og ny oppussing som står på tapetet for å si det med en klisjè. Og festlige tapeter er det i fleng i "nyhuset":

Bare sjekk veggen med korkbelegg. Planløsning er litt merkelig og endel av rommene er det ikke gjort noe med på veeeeeldig mange år, så her kreves endel arbeid...

Det har blitt lite tid til å sy og til å blogge den siste tiden. Oppussing har en tendens til å spise opp all ledig tid og oppmerksomhet. Her på bloggen kommer det nok til å dukke opp ett og annet innlegg om oppussing i tiden fremover, men jeg prøver å sette av litt tid innimellom til å sy for det koser jeg meg veldig med. Rundt påsketider satte jeg igang med å klippe ut til endel sommerklær til ungene. Kjekt å være litt i forkant, tenkte jeg... he he. Etter å ha ligget på vent kjempelenge har jeg endelig kommet igang med å sy sammen noen av disse klærne...

Her er singlet og shorts til lillebror. Mønster er fra boka "Heilt spesiell og Jubel". Jeg har brukt stripete campan, limegrønn interlock, turkis winter sweat (shorts) og limegrønn ribb fra Hilco som er kjøpt hos Sydilla. Ensfarget turkis jersey (sidestriper singlet) er også derfra.
Nå venter vi bare på sommerværet her i Trøndelag:-)

Toalettmappe

Jeg har forsøkt meg på noe nytt, nemlig en toalettmappe. Planen var å sy noe til min tantes bursdag, men jeg spekulerte lenge på hva det skulle være. Hun er veldig glad i turkis, så valget av farger var klart. Selv har jeg en (kjøpt) toalettmappe som jeg er så fornøyd med, så jeg ville forsøke å sy en med lik fasong.

Innsiden har seks lommer til alle småtingene som ofte blir liggende og slenge på bunnen. 

Toalettmappen er sendt avgårde til en super dame som fyller 50 år i dag. Håper den faller i smak:-)

Farvel til perfeksjonismen?

Jeg liker å gjøre ting ordentlig. Når jeg syr i faste stoffer er det sjelden jeg klipper feil, og hvis sømmene blir ujevne er det stort bare å sprette opp og sy på nytt. Når det gjelder strechstoffer er det en helt annen sak. Det virker som de lever sitt eget liv. For en som egentlig er perfeksjonist er det ekstra irriterende når man klipper skjevt eller sømmene blir stygge. Men jeg jobber med saken, for perfeksjonisme passer dårlig sammen med min helse. Noen ganger må det faktisk bli litt "fort og gæli" hvis det skal bli gjort i det hele tatt. Se bare på denne kjolen:

Dette er mitt første forsøk på å sy med covermaskin. Øvelse gjør mester, heter det, så etterhvert vil forhåpentligvis resultatet bli bedre. Men det det stakk i perfeksjonisthjertet å si meg ferdig med kjolen. Jeg kunne ha sprettet opp og sprettet opp til jeg ble ble gal; kjolen ville ikke samarbeide. Heligvis har jeg blitt ganske avslappet når jeg syr ting til ungene. De bryr seg overhodet ikke om sømmene er litt stygge eller det er litt skjevt. Det viktigste for dem er at klærne har riktig farge og gjerne et stilig mønster. Og storesøster ble heldigvis fornøyd med kjolen:

"Det perfekte er det godes fiende" er det et ordtak som sier. Og det er mye sant i det. Den som streber etter perfeksjon klarer ikke å se hva som er bra nok!