Ikke alltid lurt å sette seg for hårete mål

Man får ofte høre at det er lurt å sette seg høye mål så man har noe å strekke seg etter, men noen ganger kan de små målene være viktigst...

Å leve med en kronisk sykdom kan være veldig vanskelig. Det er nå over 10 år siden jeg startet å få betennelser i armene. Etter et par år hvor jeg i lange perioder var totalt avhengig av andre til å gjøre de enkleste ting, som å skjære en brødskive, knyte skolissene, eller gre håret, har jeg sakte men sikkert blitt bedre. Heldigvis har jeg en veldig snill og tålmodig mann, og han har vært min store støtte disse årene.

Jeg har gjennom årene forsøkt det meste av både konvensjonelle og ukonvensjonelle behandlinger. Den største hjelpen fikk jeg på Smertesenteret ved St. Olavs Hospital hvor jeg lærte teknikker for å takle smertene og leve best mulig med dem. Takket være dette følte jeg at jeg kunne ta sjansen på å bli mor. Storesøster er nå blitt 5 år og lillebror 3 år, og de er en kilde til mye glede i livet mitt.

Det å bruke min kreativitet og å lage ting er en annen stor kilde til glede for meg og det er dette jeg ønsker å fokusere på her på bloggen. Jeg startet med å lage kort siden det går raskt og ikke belaster armene særlig mye. Etterhvert begynte jeg også med blant annet søm og maling. Jeg er nå så heldig at jeg har gode perioder hvor armene fungerer ganske greit slik at jeg kan sy, male, bake eller pusle i hagen. Det går nesten ikke an å beskrive hvordan det føltes da jeg kunne bake boller (jeg elsker hjemmebakte boller!) for første gang på over 6 år. Når jeg får tilbakefall, kan jeg gjøre minimalt med praktiske ting. Da prøver jeg å fokusere ekstra mye på annet som gir meg glede. Med litt tålmodighet kan jeg likevel også sy litt. "Et kvarter her og et kvarter der" og til slutt har jeg laget noe. Hemmeligheten er at jeg setter meg så små mål at jeg blir ferdig med det jeg setter i gang med før det har gått alt for mange dager. Så selv om vi trenger gardiner her i huset, velger jeg da å lage småting som punger og toalettmapper. Gardinene må vente. Kanskje jeg finner noen passende ferdiggardiner neste år...

Jeg driver altså ikke med storproduksjon, så jeg vil også blogge om diverse syprosjekter fra de siste to årene. Dette er mest til glede for meg selv, men jeg håper at kanskje noen andre liker det jeg lager :-)

Legg gjerne igjen en kommentar!