Farvel til perfeksjonismen?

Jeg liker å gjøre ting ordentlig. Når jeg syr i faste stoffer er det sjelden jeg klipper feil, og hvis sømmene blir ujevne er det stort bare å sprette opp og sy på nytt. Når det gjelder strechstoffer er det en helt annen sak. Det virker som de lever sitt eget liv. For en som egentlig er perfeksjonist er det ekstra irriterende når man klipper skjevt eller sømmene blir stygge. Men jeg jobber med saken, for perfeksjonisme passer dårlig sammen med min helse. Noen ganger må det faktisk bli litt "fort og gæli" hvis det skal bli gjort i det hele tatt. Se bare på denne kjolen:

Dette er mitt første forsøk på å sy med covermaskin. Øvelse gjør mester, heter det, så etterhvert vil forhåpentligvis resultatet bli bedre. Men det det stakk i perfeksjonisthjertet å si meg ferdig med kjolen. Jeg kunne ha sprettet opp og sprettet opp til jeg ble ble gal; kjolen ville ikke samarbeide. Heligvis har jeg blitt ganske avslappet når jeg syr ting til ungene. De bryr seg overhodet ikke om sømmene er litt stygge eller det er litt skjevt. Det viktigste for dem er at klærne har riktig farge og gjerne et stilig mønster. Og storesøster ble heldigvis fornøyd med kjolen:

"Det perfekte er det godes fiende" er det et ordtak som sier. Og det er mye sant i det. Den som streber etter perfeksjon klarer ikke å se hva som er bra nok!